Vacana of Between XIX

det er en jetlag morgen og mørket
er vakkert lover meg at laputas teppe
skal avsløres vi dukker gjennom
den røde rammen av gull slottet
inn i det grå teppet
og finner en meditativ stillhet
hjemlandet glistner i frostpusten
som bet av meg fingre og albuet meg
i lungene forrige gang
3 spiral trapper siden
3 krystallveier
3 gudinnebasseng
hun er ved min side nå afrodite
sofias nye geometri er tegnet i hennes øyne
og jeg er dets refleksjon
som skinner gjennom her under
laputas teppe
vår jord - jeg mener bakken - snø dekt
kald og frisk er hennes pust denne gangen
en sterk kontrast til den dampe varmen
av en betong jungel, et stoppested som brant vår hud
mellom opp og ned
mellom hjem og hjem
nomaden har fått tilbake sine bein
lagt sine røtter i Singapor med nye fotspor
en ny veil til the hule gamle treet
som vi nå skal finne tilbake til
gjemt under den grønne billens slør
et sted i Porsgrunn ?
som Philemons hytte eller Mikromegas' leilighet
flyter det rundt i blinde punkt
og venter til sløret lettes
or det gamle treet finner meg

I can't see be
y
ond
pond erin g
the carved shape of the new piece
of a puzzle i've been working on
the genome blocks
i'm trying to figure out how the angle works
to cut into a fourth dimension of space
or rather to see its shape , to not neglect that form
as it is there and i can feel it and it soothes now
as opposed to jarring against the soft flesh as it has
until she was there and you might think
i am alluding to some sort of fate
but that would be using your well chewed and masticated
pulps of western words
these words are of ideas which not even eastern
or northern or southern words can express
so it floats the green beetle irridescent
with corrosion formed by erosion into a mozaic
of a ad quadratum geometry
covering over whatever metallic sheen it once had
as a cocoon
which will lead the hollow tree of old roots
back to our attention
so we can yet again touch its bark and sit inside it
counting its rings and hearing the whispers of its stories
which has been spun in our absence
affected by our butterfly flaps on the oar of an aoteroan
canoe dug out from swamp rimu

det er sommerfugler i hjernelapper som
kiler mens de slikker av nektar
som jeg ikker sikker på om jeg trenger til noe annet
kom kramper seg litt og stikker litt i kulden
men det er likevel varmt her det er nok bare
mit paranoide skygge land som hvisker
om torner or blod og tenner og kroniske grep
de har løsnet nå mot full sirkel
som egentlig bare er et vendepunkt i spiralens gang
et endepunkt av en global nomades evig vinter
3 år siden sist han så vinter
men aldri har det varmet som nå
i en antiromantisks neoromantisk blikk

her meshy bosom is still there
as metal monkey , by fire horse, next to wooden ox
finally can stand to look at her
it's still there but its naked form seems beautiful
in this global light